Om skriveprøven
Skriveprøven i norsk (nivå A1–B2) tester hvor godt du kan skrive egne tekster om ulike tema på norsk. Du må bruke en datamaskin for å ta denne prøven. Skriveprøven blir også kalt delprøve i skriftlig framstilling.
Du må velge nivå
Du må velge hvilket nivå du vil ta prøven på når du melder deg opp til prøven. Du kan velge mellom disse nivåene:
- nivå A1–A2 (det letteste nivået)
- nivå A2–B1 (middels vanskelig nivå)
- nivå B1–B2 (vanskelig nivå)
På skriveprøven kan du ikke få et høyere resultat enn det nivået du har meldt deg opp til.
For eksempel kan du ikke få B1 på A1-A2-prøven. Men du kan få et lavere nivå enn det nivået prøven måler på. For eksempel kan du få A1 på A2-B1-prøven.
Det er viktig at du ikke velger en prøve som er for vanskelig for deg. Dette gjelder spesielt prøven på B1-B2. B2-nivået er et veldig høyt språklig nivå, og det kan være vanskelig å svare på oppgavene på en forståelig måte hvis du ikke er flink nok i norsk.
Hvis du deltar på norskopplæring, bør du spørre læreren din om hvilket nivå du bør velge. Du kan fylle ut et vurderingsskjema (egenvurdering) som du kan vise til læreren din.
Hvis du ikke deltar på norskopplæring, kan nettsiden Nivåvelgeren være til hjelp for å velge riktig prøve.
For å velge riktig nivå, kan det også være nyttig å se eksempler på oppgaver og svartekster på ulike nivå, og å lese om hva som er typisk for de ulike språknivåene.
Dette tester skriveprøven
Prøven tester bare hvor godt du kan skrive på norsk, og ikke hva du kan om temaene i prøven. Oppgavene i prøven handler om tema som alle voksne kjenner til, som for eksempel familie, skole og arbeid.
Prøven tester
- om du svarer på det oppgavene spør om, på en forståelig måte.
- ulike sider ved språket i svarene dine: tekstoppbygging, rettskriving, tegnsetting, ordforråd og grammatikk.
OBS! Skriveprøven tester selvstendig språkbruk, så innøvd tekst er ikke relevant på denne prøven. Derfor bør du ikke memorere tekst og bruke dette i svaret. Hvis du leverer tekst som andre har skrevet, risikerer du også å bli tatt for fusk. “Fusk” betyr at det ikke er lov å gjøre på prøven. Les mer om hva som regnes som fusk.
Oppgaver på skriveprøven
- Oppgave 1: skrive en melding
- Oppgave 2: beskrive et bilde (cirka 50 - 80 ord)
- Oppgave 3: fortelle om et kjent tema (cirka 80 ord eller mer)
Du får 90 minutter (1,5 time) til å svare på disse tre oppgavene.
Du må svare på alle oppgavene i prøven for å få et resultat.
- Oppgave 1: beskrive et bilde (cirka 80 - 100 ord)
- Oppgave 2: fortelle om et kjent tema (cirka 80 - 200 ord)
- Oppgave 3: skrive en e-post der man begrunner en mening (cirka 80 ord eller mer)
Du får 90 minutter (1,5 time) til å svare på disse tre oppgavene.
Du må svare på alle oppgavene i prøven for å få et resultat.
- Oppgave 1: skrive en e-post der man begrunner en mening (cirka 80 ord eller mer)
- Oppgave 2: argumentere for et synspunkt (valg mellom to oppgaver, cirka 250 - 350 ord)
Du får to timer til å svare på disse to oppgavene.
Du må svare på begge oppgavene i prøven for å få et resultat.
Antallet ord som er anbefalt kan være til hjelp, slik at du ikke skriver altfor langt eller altfor kort på prøven.
For at du skal få vist det du kan, er det særlig viktig at svarene dine ikke er for korte.
Det er ikke negativt for resultatet om du skriver lengre tekster enn det vi har anbefalt, men ofte er det bedre å bruke tid på å se over teksten din og rette feil.
Du får enten 90 minutter eller 2 timer på prøven
Du får mer tid på skriveprøven på det vanskeligste nivået enn på de andre nivåene.
- På nivå A1–A2 og nivå A2–B1 får du 90 minutter (1,5 time) til å svare på oppgavene.
- På nivå B1–B2 får du 120 minutter (to timer) til å svare på oppgavene.
Du kan bruke kortere tid på prøven, men du kan ikke bruke mer tid.
Sensor setter resultat på prøven
Vurdering av skriveprøven blir gjort av faste sensorer fra hele landet. Sensorene er lærere med mye erfaring fra undervisning og vurdering i norsk som andrespråk for voksne.
Teksten du leverer på prøven, blir sendt til sensorene i et dataprogram. Der gjør sensorene individuelle, uavhengige vurderinger.
Hver tekst blir først vurdert av to sensorer, og så av en tredje sensor hvis de to første er uenige.
Sensorene får ikke vite noe om identiteten din eller om resultat du har fått på norskprøven tidligere.
Sensorene setter resultatet ut fra et vurderingsskjema som beskriver nivåene A1–B2.
Hvis det står «ikke nok grunnlag for vurdering» på prøvebeviset ditt, kan det være fordi du ikke har svart på alle oppgavene i prøven. Det kan også være fordi du har skrevet om noe annet enn det oppgaven spør om.